Tellnes for ca 50 år siden På Tellnes for 50 år siden var det ca 15 hus. Alle disse husene, unntatt butikken, var tilknyttet gårdsdrift. Gårdbrukerne holdt sauer, kyr, høns og griser. Innmarken, som lå rundt bebyggelsen på Tellnes, ble brukt til beitemarker om våren og høsten. Om sommeren ble gresset slått og hesjet til vinterfor for dyrene. Det ble også dyrket en del poteter. Resten av områdene som tilhørte Tellnes, bestod av utmark. Utmarken bestod stort sett av lyng og einer. Denne ble brukt til sommerbeite for husdyrene. Landskapet var åpent, og uten skog. De fleste familiene hadde naust. Fisket har alltid vært en viktig næring for bygdefolket. I 1962 ble veien fra Tellnes til Haganes bygget. Den krysset deler av utmarken som tilhørte Tellnes. Trygve Haganes var hoved- entrepenør ved byggingen. Når de skaut, var det et sprengningsuhell som medførte at en god del naust vart skada. Dette medførte en liten byggestopp.   Den gamle bygdeskolen vart bygd i 1890 og ble brukt frem til begynnelsen av 1970-tallet. Elever fra Haganes og Tellnes gikk på denne skolen. I dag er den brukt som barnehage.     Det var en landhandel med postkontor på Tellneskaien. Dette vart brukt som en samlingsplass, og på den måten var samholdet innad i bygden sterkere. Folk måtte hente posten der, så det vart naturligvis til at de vart stående og snakke. Det at det var en landhandel gjorde også at det vart lettere å få tak i mat. Både posten og landhandelen er nå nedlagt. De tapte, i likhet med mange andre landhandler, kampen mot de store matvaregigantene.   Telefonsentralen for Haganes og Tellnes låg også på Tellnes. Det var en fast bosatt som betjente denne. Den var plassert i hjemmet hennes. Til å begynne med var det bare 3 personer på Tellnes som hadde telefon, og sentralen var av en eldre type.   Tellnes i dag Etter at Sotrabroa kom i begynnelsen av 1970-tallet, har bebyggelsen generelt på Sotra økt. Slik er det også på Tellnes. Idag er det over 40 bebodde hus her. De fleste av de nye husene på Tellnes er bygget de siste 25 årene. Disse er bygget av folk som har vokst opp på Tellnes, og de ligger rundt hovedhuset til det opprinnelige gårdsbruket. På grunn av byggestopp har det inntil nylig bare vært folk med tilknytning til Tellnes som har fått muligheten til å bygge her. Men det er nå gitt løyve til bygging, så flere hus er nå under bygging. En del av de gamle hovedhusene sto i mange år tomme. I de senere år har personer uten tilknytning til Tellnes, bosatt seg i disse husene. De fleste som bor på Tellnes arbeider i olje-relatert virksomhet eller i tertiærnæringen. Reisetiden til Bergen er ca 25 min. Derfor har innbyggerne nær kontakt med Bergen, og de tilbudene byen gir. Flere av innbyggerne på Tellnes ville trolig ikke bodd på Tellnes, dersom det var langt til nærmeste tettsted/by. På Tellnes, som i mange andre bygder, finnes det få fritidstilbud på stedet. Mange spiller fotball på skoleplassen, men fisking er også en vanlig hobby. Sjøfiske er mest populært, men endel fiske foregår også i ferskvann og bekker. Disse områdene er enda ikke blitt berørt av boliutbygging. Det er flere av de gamle løene på Tellnes området, som bare har blitt overlatt til seg selv og dermed har forfalt. Noen av naustene har også lidd samme skjebne, men de fleste er i god stand. Disse blir idag brukt mye, spesielt om sommeren. Noe av utmarken er blitt lagt ut til industriområde. Her er det trevare-, rørlegger- og eletriker virksomhet. Det er også salg av campingvogner. Dermed finnes det noen arbeidsplasser i bygden, utenom deltidsstillinger innenfor jordbruket. Det er bare 3 gårdsbruk i drift. Ingen av gårdsbrukerne livnærer seg av gårdsdriften alene. Det blir holdt sauer, kyr og høns. Fremdeles beiter sauene i utmarka, men ikke i så stor grad som tidligere. Store deler av de tidliere innlandsområdene ligger idag brakk. Mose, strå og småbuskar tar etterhvert over plasse til gresset. Slik er det også i utmarksområdet, og mange stier er helt eller delvis gjengrodde. Likevel blir noen av stiene brukt av hjortejegere og fjellklatreresom ferdes mye i naturen. De siste 25 årene er det blitt plantet mye gran og furu på Tellnes. Dette har ført til store endringer i kulturlandskapet. Store utmarksområder er dekket av skog, og det gamle lynglandskapet er i stor grad forsvunnet. Noe av skogen er litt i bruk og stelt, men store deler av skogen står svært tett og er ikke stelt. Dette er gjort for å kunne tjene penger på salg av tømmer. Dessuten skulle trærne beskytte mot vinden, og gjøre landskapet vakrere. Noe den så absolutt gjør. Den nye skolen i Tellnesskiftet vart tatt i bruk i 1972. Kallestad og Tellnes skulekrins gikk da sammen til en krins. Det vart bestemt at navnet på den nye skolen skulle være Tellnes skole. Skolen dekker flere bygder. Tellnes, Haganes, Dala, Trengereid og Kallestad. Dermed blir skolemiljøet større. Dei første årene var skolen 4-delt med ca 60 elever. I dag er skolen 4-delt og har 75 elever. Og det er startet en utvidelse av skolen for å dekke behovet som etterhvert begynner å bli sterkt gjeldende. Positive og negative sider ved utviklingen av kulturlandskapet på Tellnes Som før beskrevet, er antallet hus på Tellnes økt. Dette er bra for bygden. Uten at nye familier hadde bosatt se her, ville bygden etter hvert dødd ut. Likevel har vi ikke fått en så kraftigutbygging at stedet er totalt forandret. På grunn av utviklingen i samfunnet generelt er mange gårder blitt nedlagt. Det er ikke lenger lønnsomt, eller nødvendig med gårdsdrift.